Lydarkiv, Musikkarkiv, Musikkbibliotek, Musikkformidling

20 000 historiske lydspor fra 78-plater fritt tilgjengelig i ny strømmetjeneste fra Nasjonalbiblioteket

Nasjonalbiblioteket lanserer en ny strømmetjeneste for digitaliserte 78-plater fra perioden 1905–1958. Førsteutgaven av tjenesten omfatter rundt 20 000 spor og inneholder opptak av alt fra den første norske grammofonartisten Adolf Østbye til folkekjære artister som Jens Book-Jenssen, Alf Prøysen, Nora Brockstedt og Søstrene Bjørklund.

– På Nasjonalbiblioteket løfter vi stadig mer av den norske kulturarven ut av glemselen og gjør den tilgjengelig for allmennheten. Det siste tilskuddet er musikkhistorien. I flere år har vi digitalisert de norske 78-platene, og gjennom avtale med TONO lanserer vi nå en tjeneste for strømming av eldre musikk, sier nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre begeistret.

Nasjonalbibliotekets musikktjeneste er en betaversjon under utvikling, og den vil utvides med nye titler og få forbedret funksjonalitet. Utvalget av norske 78-plater er ikke komplett, og noen av utgivelsene mangler lydavspilling, men dette vil utbedres, og det vil jevnlig legges til nye titler etter hvert som de blir digitalisert. I tjenesten kan man foreløpig søke på tittel, artist og årstall, men omfanget av kataloginformasjonen vil variere for de ulike utgivelsene. Nasjonalbiblioteket ønsker velkommen alle tilbakemeldinger på feil og mangler, samt spørsmål og innspill til tjenesten.

78-plater

En 78-plate er en grammofonplate for avspilling med 78 omdreininger i minuttet, og består vanligvis av en blanding av det harpikslignende stoffet skjellakk og ulike mineraler. Skjellakkplater ble produsert for det norske markedet fra begynnelsen av 1900-tallet helt fram til 1958, da vinylplatene ble introdusert.
De første kommersielle grammofoninnspillingene i Norge ble gjort i desember 1904 på Grand Hotel i Kristiania.

Prøv ut tjenesten selv på www.nb.no/78-plater .

Lydarkiv, Musikkarkiv, Musikkformidling

Om det mulige vedtaket om nedleggelse av Norsk lydinstitutt

Uttalelse fra styret i Norsk musikkbibliotekforening

Norsk musikkbibliotekforening er en interesseorganisasjon for musikkbiblioteker og lydarkiver, og det var mildt sagt sjokkerende for oss at Stavanger kommune vurderer å legge ned Norsk lydinstitutt. Norsk lydinstitutt sitter på en unik samling med blant annet 120 000 LP-plater og 50 000 78-plater. Masse av det er ikke tilgjengelig for allmennheten noen andre steder, og samlingen er en kulturskatt som ikke må gå tapt.

En av Norsk lydinstitutts store styrker er jo at samlingen formidles aktivt, og at det virkelig er lagt til rette for at man skal kunne høre musikken når man kommer dit. Hvis instituttet legges ned og samlingen splittes opp, er vi redd dette forsvinner. En samling som ikke er tilgjengelig og blir aktivt formidlet, blir fort en død samling med liten eller ingen verdi.

Stavangers politikere burde være stolte over at denne unike samlingen er i deres kommune og tilgjengelig for dens innbyggere, for dette er en samling som potensielt har like stor verdi for musikkinteresserte i andre deler av landet. Slik vi oppfatter det, er dette potensialet også et prioritert område for Norsk lydinstitutt gjennom at mer og mer av samlingen skal digitaliseres og publiseres etterhvert som materiale faller i det fri.

 Vi ønsker ikke å komme med noen løsningsforslag, det er ikke vår oppgave, men vi ønsker som forening å gi vår uforbeholdne støtte til ett av våre medlemmer, Norsk lydinstitutt, og sterkt understreke at her bør politikerne klare å se det store bildet og finne løsninger, slik at instituttet kan bevares og driftes på en forsvarlig måte. Slik kan man hindre at en stor kulturskatt går tapt og sørge for å fortsette med å støtte et kulturelt og kunstnerisk mangfold.