Nyheter

Hardingfele
Musikkarkiv, Musikkbibliotek, Musikkformidling

Folkemusikkskatt tilgjengelig

Flere samlere reiste Norge rundt på 1800-tallet og første del av 1900-tallet og skrev ned folketoner og slåtter som folk sang og spilte for dem. Denne perioden regnes som storhetstida for innsamlingsreiser og skriftlig dokumentasjon av eventyr, sagn, visetekster og vokal og instrumental folkemusikk. Men helt fram til vår tid er tusenvis av folketoner blitt nedtegnet, spilt inn på ulike lydfestinger og tatt vare på.

Denne folkemusikkskatten er kilde til både skapervirksomhet, framføringer og forskning. Komponister som Edvard Grieg og Lasse Thoresen har komponert verker med folkemusikkelementer, mange har gitt ut arrangementer av folkemusikk, folkemusikere finner nytt og ukjent repertoar og forskere kan forske i og reflektere over kildematerialet.

I Nasjonalbiblioteket finner du store samlinger med nedtegnelser av norsk folkemusikk. Helt fra 1840-tallet krevde Kirke- og undervisningsdepartementet at alle som fikk statsbidrag til innsamling av folkemusikk, skulle levere materialet til Kirkedepartementet som igjen oversendte det til Universitetsbiblioteket i Oslo (nå Nasjonalbiblioteket).

Nasjonalbiblioteket har gjennom mange år katalogisert dette materialet på katalogkort og i datakatalogen Hanske (https://www.nb.no/hanske/), digitalisert det og lagt filer ut på Nasjonalbibliotekets hjemmeside.

Nå er denne folkemusikkskatten blir mer synlig og tilgjengelig enn før via en egen portal: (https://www.nb.no/forskning/folkemusikknedtegnelser/). I denne portalen finner du en enkel tilgang til nedtegnelsene. Dessuten kan du der også se et digitalt seminar hvor musikere spiller eller synger, og en forsker og en komponist forteller hvordan de har blitt inspirert av dette unike materialet.

Lydarkiv, Musikkarkiv, Musikkformidling

Om det mulige vedtaket om nedleggelse av Norsk lydinstitutt

Uttalelse fra styret i Norsk musikkbibliotekforening

Norsk musikkbibliotekforening er en interesseorganisasjon for musikkbiblioteker og lydarkiver, og det var mildt sagt sjokkerende for oss at Stavanger kommune vurderer å legge ned Norsk lydinstitutt. Norsk lydinstitutt sitter på en unik samling med blant annet 120 000 LP-plater og 50 000 78-plater. Masse av det er ikke tilgjengelig for allmennheten noen andre steder, og samlingen er en kulturskatt som ikke må gå tapt.

En av Norsk lydinstitutts store styrker er jo at samlingen formidles aktivt, og at det virkelig er lagt til rette for at man skal kunne høre musikken når man kommer dit. Hvis instituttet legges ned og samlingen splittes opp, er vi redd dette forsvinner. En samling som ikke er tilgjengelig og blir aktivt formidlet, blir fort en død samling med liten eller ingen verdi.

Stavangers politikere burde være stolte over at denne unike samlingen er i deres kommune og tilgjengelig for dens innbyggere, for dette er en samling som potensielt har like stor verdi for musikkinteresserte i andre deler av landet. Slik vi oppfatter det, er dette potensialet også et prioritert område for Norsk lydinstitutt gjennom at mer og mer av samlingen skal digitaliseres og publiseres etterhvert som materiale faller i det fri.

 Vi ønsker ikke å komme med noen løsningsforslag, det er ikke vår oppgave, men vi ønsker som forening å gi vår uforbeholdne støtte til ett av våre medlemmer, Norsk lydinstitutt, og sterkt understreke at her bør politikerne klare å se det store bildet og finne løsninger, slik at instituttet kan bevares og driftes på en forsvarlig måte. Slik kan man hindre at en stor kulturskatt går tapt og sørge for å fortsette med å støtte et kulturelt og kunstnerisk mangfold.