Nyheter

Lydarkiv, Musikkarkiv

Kan vi friste med ei digital lydfil?

Nasjonalbiblioteket ble i 2019 tildelt midler til å starte arbeidet med å sikre den audiovisuelle kulturarven i norske ABM-institusjoner, altså i arkiv, bibliotek og museum. Materialet skal digitaliseres i bevaringskvalitet, noe som både sikrer det for ettertiden og gjør det enklere tilgjengelig i samtiden.

Allerede i 2020 ble tiltaket kraftig oppskalert. Det hele materialiserte seg i sytti nye stillinger som ble besatt fra nyttår 2020 og utover året. Stillingene fordeler seg hovedsakelig på skanneroperatører, lydteknikere og andre som arbeider direkte med digitalisering på den ene siden, og på den andre siden medarbeidere til å transportere og klargjøre materiale, til å ha kontakten med materialets eiere og til å planlegge løyper og operasjoner.

Etter hvert som materialet digitaliseres, skal eierinstitusjonen få et digitalt eksemplar – her er ikke opplegget helt klart ennå, men det kommer. I tillegg langtidsbevarer Nasjonalbiblioteket det digitale resultatet. Eierinstitusjonene kan velge hvorvidt de vil ha originalmaterialet i retur, om de vil deponere det hos Nasjonalbiblioteket eller om de vil overdra det til Nasjonalbiblioteket. Så langt har de fleste valgt deponering hos Nasjonalbiblioteket, men det er også noen som ønsker å få materialet tilbake.

Av de sytti nye stillingene er seks lydteknikere som digitaliserer lydmateriale, i tillegg til de ni stillingene NB hadde fra før på dette området. I første halvdel av 2021 digitaliserer man lydmateriale fra blant annet Samisk språk- og kultursenter, Randsfjordmuseet og Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek – innholdsmessig fordeler det seg på lokalt publisert musikk, unike musikkopptak og ulike former for dokumentasjonsopptak.

Fokus er først og fremst å digitalisere originalmateriale. I den grad ulike institusjoner har kopier av hverandres materiale, ofte kopiert i flere generasjoner, gir det ikke så mye mening å digitalisere alle variantene. Ved å digitalisere originalen i god kvalitet skaper man i stedet et nytt objekt som er lett å dele.

Det er et langsiktig arbeid, dette, og en del av jobben er rett og slett å planlegge hva som skal gjøres når. Så følger en systematisk nedpakking hos eierinstitusjonene, mottak hos Nasjonalbiblioteket og digitalisering av de ulike materialtypene. Det er på ingen måte uvanlig at de enkelte institusjonene har flere materialtyper til digitalisering, gjerne både lyd, film, foto og papir. Disse skal alle mates inn i Nasjonalbibliotekets ulike digitaliseringsløyper på riktig tidspunkt, slik at de ulike prosessene går jevnt uten at det hoper seg opp materiale.

Det er nå godt og vel ett år siden de første nye medarbeiderne tiltrådte, og digitaliseringen er godt i gang. Nå venter mange tiårs hardt arbeid!

For mer informasjon, se www.abmdig.no

Musikk i biblioteket, Musikkbibliotek, Musikkformidling

Ny musikkavdeling

Musikkavdeling og musikksamling er kanskje ikke det man hører mest om når man snakker om bibliotekutvikling i våre dager, men jeg vil slå et slag for at 2 skritt tilbake kanskje er veien fremover, mer om det etterhvert.

Vi på Tønsberg og Færder bibliotek har som mange andre folkebiblioteker tatt konsekvensen av at færre låner cd-er med seg hjem, men isteden for å kvitte oss med samlingen forsøker vi å revitalisere den ved å lage et dedikert rom til musikk, en liten musikkavdeling der alt dreier seg om musikk. Rommet står nå ferdig, og når man kommer inn i rommet er det liten tvil om hva dette rommet dreier seg om. Hele bakveggen er dekket av lp-cover og til høyre er det en tro kopi av coveret til Dire Straits sin plate «Making movies» fra 1980, bare bitte litte grann større.

Så var det dette med 2 skritt tilbake: I «gamle dager» var lyttestasjoner normalen i musikkavdelingene på folkebibliotekene, først platespillere og etterhvert cd-spillere. Det var som i platebutikker før streaming, men kunne stikke innom for sjekke ut ny musikk på biblioteket. Vi har ikke budsjett til, og jeg får heller ikke lov til, å kjøpe inn masse musikk på cd, så vi blir ikke et sted der du kan sjekke ut det nyeste av det nye. Men vi har en spennende musikksamling og veldig mye bra musikk i samlingen vår, også ting som ikke finnes på streaming. Poenget er uansett å la musikkinteresserte lånere få mulighet til å oppdage dette når de faktisk kommer til biblioteket. Derfor er det nå 3 lyttestasjoner for avspilling av cd pluss en lyttestasjon der du også kan se musikkfilmer og høre musikk med høykvalitetslyd på SACD, DVD-audio eller blu-ray. I tilegg har vi jobbet over tid med å kategorisere mer og mer av samlingen, slik at det skal bli spennnede og interessant å «gresse» som det heter på bibliotekspråket, dvs. leite rundt og finne ting du bare må lytte til. I musikkavdelingen står det også 2 MAC’er med innstallert Reason og Ableton live der det er fritt fram for alle til å spille eller å lage musikk. Målet er at rommet skal være en oase for musikkinteresserte og utvikles videre. I disse koronatider må vi ligge litt lavt med markedsføring av rommet, men vi gleder oss til vi kan promotere det skikkelig og håper da at det skal bli flittig brukt! Spør du meg er lånerne her veldig heldige som nå får en ny avdeling dedikert til musikk:-)

Vennlig hilsen Knut Tore Abrahamsen, musikkbibliotekar, Tønsberg og Færder bibliotek