Musikk i biblioteket, Musikkbibliotek, Musikkformidling

Ny musikkavdeling

Musikkavdeling og musikksamling er kanskje ikke det man hører mest om når man snakker om bibliotekutvikling i våre dager, men jeg vil slå et slag for at 2 skritt tilbake kanskje er veien fremover, mer om det etterhvert.

Vi på Tønsberg og Færder bibliotek har som mange andre folkebiblioteker tatt konsekvensen av at færre låner cd-er med seg hjem, men isteden for å kvitte oss med samlingen forsøker vi å revitalisere den ved å lage et dedikert rom til musikk, en liten musikkavdeling der alt dreier seg om musikk. Rommet står nå ferdig, og når man kommer inn i rommet er det liten tvil om hva dette rommet dreier seg om. Hele bakveggen er dekket av lp-cover og til høyre er det en tro kopi av coveret til Dire Straits sin plate «Making movies» fra 1980, bare bitte litte grann større.

Så var det dette med 2 skritt tilbake: I «gamle dager» var lyttestasjoner normalen i musikkavdelingene på folkebibliotekene, først platespillere og etterhvert cd-spillere. Det var som i platebutikker før streaming, men kunne stikke innom for sjekke ut ny musikk på biblioteket. Vi har ikke budsjett til, og jeg får heller ikke lov til, å kjøpe inn masse musikk på cd, så vi blir ikke et sted der du kan sjekke ut det nyeste av det nye. Men vi har en spennende musikksamling og veldig mye bra musikk i samlingen vår, også ting som ikke finnes på streaming. Poenget er uansett å la musikkinteresserte lånere få mulighet til å oppdage dette når de faktisk kommer til biblioteket. Derfor er det nå 3 lyttestasjoner for avspilling av cd pluss en lyttestasjon der du også kan se musikkfilmer og høre musikk med høykvalitetslyd på SACD, DVD-audio eller blu-ray. I tilegg har vi jobbet over tid med å kategorisere mer og mer av samlingen, slik at det skal bli spennnede og interessant å «gresse» som det heter på bibliotekspråket, dvs. leite rundt og finne ting du bare må lytte til. I musikkavdelingen står det også 2 MAC’er med innstallert Reason og Ableton live der det er fritt fram for alle til å spille eller å lage musikk. Målet er at rommet skal være en oase for musikkinteresserte og utvikles videre. I disse koronatider må vi ligge litt lavt med markedsføring av rommet, men vi gleder oss til vi kan promotere det skikkelig og håper da at det skal bli flittig brukt! Spør du meg er lånerne her veldig heldige som nå får en ny avdeling dedikert til musikk:-)

Vennlig hilsen Knut Tore Abrahamsen, musikkbibliotekar, Tønsberg og Færder bibliotek

Lydarkiv, Musikkarkiv, Musikkbibliotek, Musikkformidling

20 000 historiske lydspor fra 78-plater fritt tilgjengelig i ny strømmetjeneste fra Nasjonalbiblioteket

Nasjonalbiblioteket lanserer en ny strømmetjeneste for digitaliserte 78-plater fra perioden 1905–1958. Førsteutgaven av tjenesten omfatter rundt 20 000 spor og inneholder opptak av alt fra den første norske grammofonartisten Adolf Østbye til folkekjære artister som Jens Book-Jenssen, Alf Prøysen, Nora Brockstedt og Søstrene Bjørklund.

– På Nasjonalbiblioteket løfter vi stadig mer av den norske kulturarven ut av glemselen og gjør den tilgjengelig for allmennheten. Det siste tilskuddet er musikkhistorien. I flere år har vi digitalisert de norske 78-platene, og gjennom avtale med TONO lanserer vi nå en tjeneste for strømming av eldre musikk, sier nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre begeistret.

Nasjonalbibliotekets musikktjeneste er en betaversjon under utvikling, og den vil utvides med nye titler og få forbedret funksjonalitet. Utvalget av norske 78-plater er ikke komplett, og noen av utgivelsene mangler lydavspilling, men dette vil utbedres, og det vil jevnlig legges til nye titler etter hvert som de blir digitalisert. I tjenesten kan man foreløpig søke på tittel, artist og årstall, men omfanget av kataloginformasjonen vil variere for de ulike utgivelsene. Nasjonalbiblioteket ønsker velkommen alle tilbakemeldinger på feil og mangler, samt spørsmål og innspill til tjenesten.

78-plater

En 78-plate er en grammofonplate for avspilling med 78 omdreininger i minuttet, og består vanligvis av en blanding av det harpikslignende stoffet skjellakk og ulike mineraler. Skjellakkplater ble produsert for det norske markedet fra begynnelsen av 1900-tallet helt fram til 1958, da vinylplatene ble introdusert.
De første kommersielle grammofoninnspillingene i Norge ble gjort i desember 1904 på Grand Hotel i Kristiania.

Prøv ut tjenesten selv på www.nb.no/78-plater .