Skrevet av Daniel Henry Øvrebø.
Om konferansen
The International Association of Music Libraries, Archives, and Documentation Centres avholder hvert år en stor konferanse der musikkbibliotekarer, arkivarer, musikkvitere møtes. Konferansen holdes på ulike steder fra år til år, og 2026-utgaven fant sted i Thessaloniki, Hellas’ nest største by og hovedstaden i den makedonske regionen. Som tidligere år er konferansen innholdsrik, med flere parallelle sesjoner hver dag innenfor ulike tematikker. Konferansen legger seg ikke overordnet på et spesielt tema, men arbeid med samlinger og håndtering av ulike typer metadata er noen av de større fellesnevnerne. Konferansen fant sted i konserthuset, idyllisk plassert langs vannet sørover fra sentrum.
Avreise og de første dagene
Dessverre ga avreisen en merkelig følelse av å befinne seg i filmen Groundhog Day, ettersom jeg pga ymse forsinkelser og kanselleringer måtte tilbringe to døgn på Kastrup i København før jeg omsider kom meg videre til destinasjonen. Jeg måtte derfor overlate presentasjonen av innlegget til min prosjektkollega Arnulf Mattes ved Senter for Griegforskning, ettersom han også var til stede. Innlegget var en presentasjon av vårt arbeid med relansering og videreutvikling av de digitale verkkatalogene som finnes på Musikkarven med utgangspunkt i arkivet etter Anne-Marie Ørbeck.
Utvalgte høydepunkter fra programmet
Reconstructing the Hidden Heritage: The Italian Opera by Women Composers Database, onsdag 01.07
Typiske innlegg på denne konferansen er presentasjoner av ulike tematiske databaser. Ved konservatoriet i Piacenza i Italia har forskere og bibliotekarer utarbeidet en database over kvinnelige opera-komponister. Navnet på databasen er Casta Diva, som opera-interesserte vil kjenne igjen som den ikoniske sopran-arien fra Vincenzo Bellinis trekant-drama satt til romertiden, Norma. Foreløpig er det katalogisert over 300 verk av totalt 222 komponister.
Matinée for solo flute, onsdag 01.07
Som fløytist var det en glede å få oppleve en hel konsert med nyskrevne verk for solo fløyte av greske komponister. Solisten var Theodora Iordanidou, som i tillegg til å være musiker også er utdannet musikkviter, og jobber som solofløytist i Aten Filharmoniske Orkester. Verkene tok i bruk en rekke utvidete spilleteknikker, som blant annet fluttertunge (en skarre-r mens man spiller) og multiphonics (at fløyten vibrerer på flere frekvenser samtidig slik at flere toner høres.)
Digital Libraries for Musicology (DLfM) 2026, torsdag 02.07
Organisert som en liten konferanse-inni-konferansen med sitt eget program, gikk DLfM av stabelen torsdag morgen. Proceedings fra denne mini-konferansen kan leses her. (Undertegnede kommer her med en advarsel om høy akronym-faktor, så leseren er herved advart.)
Det første innlegget gikk rett på tidsånden og handlet om kunstig intelligens og søking i musikkrelatert metadata – Facilitating Access to LinkedMusic with SESEMMI: Converting Natural Language Queries to SPARQL with Large Language Models. SESEMMI står for «Search Engine System for Enhancing Music Metadata Interoperability» og er et verktøy for å bearbeide en søketekst formulert som en vanlig setning for å tilpasse den til SPARQL-protokollen til manuskriptkatalogen Répertoire International des Sources Musicales (RISM). SPARQL (uttales «sparkle») er rekursivt akronym som igjen står for «SPARQL Protocol and RDF Query Language» og er et semantisk språk for søkeuttrykk. SPARQL er satt sammen av såkalte triples som altså er en kombinasjon av et subjekt (en person), et objekt (en gjenstand, et musikkverk, et sted, eller lignende), og et predikat (som beskriver hvordan subjektet forholder seg til objektet.) Et subjekt kan være Edvard Grieg, og et objekt kan være Ballade i g-moll, op. 14. Predikatet kan for eksempel presisere at Edvard Grieg har komponert balladen, i motsetning til å ha arrangert eller fremført den. Å søke blant slike triples krever et veldig teknisk oppsett, mens SESMMI kan oversette en formulert forespørsel til et søkeuttrykk.
Et annet innlegg som fanget oppmerksomheten min, var innlegget med tittelen Encoding polymeter: A corpus of Hugo Distler’s «Der Jahrkreis» op. 5 in different symbolic formats. Polymetrikk i musikk brukes for eksempel i tilfeller der ulike stemmer noteres i ulike taktarter. Se for eksempel åpningen av første sang i Der Jahrkreis (skjermbilde fra IMSLP):
De to regjerende standard-formatene for å gjøre musikalsk notasjon maskinlesbart – HumDrum, MusicXML, MusescoreXML, og Music Encoding Initiative – sliter med å klassifisere og gjengi denne kompleksiteten. Enten gir den riktig taktart, men fyller taktene med ukorrekte verdier, eller så ignorerer den proporsjonene, slik at plassering av taktstreker ikke stemmer. Ifølge bidragsyterne er HumDrum formatet som best kan gjengi musikalsk polymetrikk.
Foruten spennende innlegg og diskusjoner, bød også konferansen på muligheter for nettverking, også blant ulike bibliotek-relevante tjenestetilbydere. Flere forlag og digitale tjenester hadde stand under hele konferansen. For min egen del var det også spesielt nyttig å treffe flere kolleger ved Nasjonalbiblioteket i forbindelse med arbeidspakken for kulturarv under det nylig oppstartede MishMash Senter for KI og Kreativitet. Arbeidspakken utforsker blant annet hvordan KI-systemer kan rigges til for å sikre et mangfold av kunstnerisk uttrykk, slik at ikke bare de mest populære og tilgjengelig formene er representert i treningsgrunnlaget. Dette krever at det musikalske materialet er digitalisert og maskinlesbart, slik også flere av innleggene på konferansen har drøftet.