Kategori: Musikkbibliotek

Hardingfele
Musikkarkiv, Musikkbibliotek, Musikkformidling

Folkemusikkskatt tilgjengelig

Musikkbibl

Flere samlere reiste Norge rundt på 1800-tallet og første del av 1900-tallet og skrev ned folketoner og slåtter som folk sang og spilte for dem. Denne perioden regnes som storhetstida for innsamlingsreiser og skriftlig dokumentasjon av eventyr, sagn, visetekster og vokal og instrumental folkemusikk. Men helt fram til vår tid er tusenvis av folketoner blitt nedtegnet, spilt inn på ulike lydfestinger og tatt vare på.

Denne folkemusikkskatten er kilde til både skapervirksomhet, framføringer og forskning. Komponister som Edvard Grieg og Lasse Thoresen har komponert verker med folkemusikkelementer, mange har gitt ut arrangementer av folkemusikk, folkemusikere finner nytt og ukjent repertoar og forskere kan forske i og reflektere over kildematerialet.

I Nasjonalbiblioteket finner du store samlinger med nedtegnelser av norsk folkemusikk. Helt fra 1840-tallet krevde Kirke- og undervisningsdepartementet at alle som fikk statsbidrag til innsamling av folkemusikk, skulle levere materialet til Kirkedepartementet som igjen oversendte det til Universitetsbiblioteket i Oslo (nå Nasjonalbiblioteket).

Nasjonalbiblioteket har gjennom mange år katalogisert dette materialet på katalogkort og i datakatalogen Hanske (https://www.nb.no/hanske/), digitalisert det og lagt filer ut på Nasjonalbibliotekets hjemmeside.

Nå er denne folkemusikkskatten blir mer synlig og tilgjengelig enn før via en egen portal: (https://www.nb.no/forskning/folkemusikknedtegnelser/). I denne portalen finner du en enkel tilgang til nedtegnelsene. Dessuten kan du der også se et digitalt seminar hvor musikere spiller eller synger, og en forsker og en komponist forteller hvordan de har blitt inspirert av dette unike materialet.

Lydarkiv, Musikk i biblioteket, Musikkbibliotek, Musikkbibliotekar

Om «Dypdykk i musikkhistorien» – en foredragsserie

Musikkbibl

Musikksamlinger i biblioteket og formidling av disse er viktig, corona eller ikke corona. Det er min påstand. Jeg har nå jobbet som musikkbibliotekar i folkebibliotek i snart 15 år og på mange måter bare fått med meg nedturen, der musikk knyttet til et fysisk format har blitt mindre og mindre viktig. Det har vært utfordrende for å si det forsiktig, for de av oss som elsker å bygge samling og for de av oss som ønsker å gi lånerne noe unikt. Jeg driver fortsatt med å bygge cd-samling, med de små ressursene vi har til dette, men mer og mer av tida mi prioriterer jeg på å bygge en kontekst som musikken kan oppdages i. Denne konteksten er blant annet bøker om musikk, og hvordan samlinga er oppdelt, kategorisert og presentert på hylla. I tillegg, og det er dit vi skal nå, driver vi et pågående musikkformidlingsprosjekt / foredragsserie som heter “Dypdykk i musikkhistorien”. Begrensninger kan føre til nye muligheter og for min del har et lukket bibliotek og avlyste arrangement gitt muligheten til å få lagt “Dypdykk i musikkhistorien” ut på nett. Dessverre ikke selve foredragene, men alt det andre: lenker til bøker, cd-er og filmer i bibliotekets samling og spillelister, både pdf og i Spotify. Alt vi har i samlingen fysisk kan selvfølgelig fjernlånes. Det er en enorm verdi som ligger i biblioteker og arkiver sine samlinger og i de folkene som jobber der. Vi må bli enda flinkere til å dele denne verdien med hverandre, men da trenger vi å vite mer om hvilken verdi de ulike bibliotek og arkiver sitter på. Vi i Norsk musikkbibkliotekforening skal jobbe for å få disse verdiene eller ressursene fram i lyset, slik at flere kan få glede av dem. 

“Dypdykk i musikkhistorien” er forhåpentligvis en slik verdi.

Knut Tore Abrahamsen, musikkbibliotekar ved Tønsberg og Færder bibliotek og styremedlem i NMBF, 17.6.2020